Veien til Robust psykisk helse for Ungdom

Er selvtillit løsningen? 

 
 
 

Jeg har god selvtillit men er ikke så grei, hverken med andre eller meg selv.

Fokus på selvtillit er et en velmenende måte å få ungdom og voksne til å få det bedre på.  Vi snakker om hvordan få bedre selvtillit og bekymringer over at ungdom har dårlig selvtillit. 

Ensidig fokus på selvtillit kan være et blindspor. Hva betyr det om man er flink i å gjøre lekser hvis man synes at man selv er håpløs?

Ideen om at vi trenger selvtillit for å være psykisk står sterkt men er det virkelig bare det som skal til?Man kan føle seg bra og ha et supert liv uten å måtte være god i «alt». Sannheten er at de fleste ender opp som middels god i mange ting, dårlig til noe og bedre enn andre i noe. Det er greit. 

 

Hva er selvtillit?

Definert som «Oppfattet kompetanse på områder som har betydning».

Selvtillitsfokuset gjør at vi hele tiden sammenligner oss med andre. Helst fremmede.  (det teller mer at noen i klassen sier at du er kul framfor faren din) og når man da opplever å ikke nå opp i konkurransen, eller at noen stadig er bedre så blir selvkritikken enda større.

Selvtillit er også en bra sak (men bare en del av helheten)

Selvtillit kan være bra å ha når vi skal ta fatt på en oppgave, men den usunne, svært selvopptatte selvtilliten er lite empatisk og gjør at andre mennesker liker oss mindre. 

For noen er det å ha god selvtillit,  et positivt syn framfor et negativt syn på oss selv er så avgjørende at mange kan tro at der er kun det som livet handler om.  Enten er vi bra eller så er vi dårlig.  

Sannheten er at alle er en kombinasjon. Av og til viser vi dårlige sider og av og til viser vi gode sider. Av og til er vi hjelpsom og snill, andre ganger er vi mindre hyggelig.  Men dette definerer oss ikke som mennesker. Vi er ikke en uforanderlig sak. Vi mennesker er en prosess som forandrer oss med tid, humør, setting og ytre omstendigheter.

Ulempen med for mye selvtillit.

Overdreven selvtillit gjør at man blir mindre følsom for kritikk, noe som igjen kan gjøre oss mindre empatiske og åpen for læring.

Forskning viser og at høy selvtillit ikke skaper bedre skoleresultater, eller hindrer ungdom fra å drikke, bruke narkotika eller debutere for tidlig seksuelt. (Ref. Baumeister)

Selvtillit er vanskelig å trene opp.

Selvtillit er en konsekvens av å ha det bra. Ikke at man får det bra fordi man har selvtillit.

Man bør derfor ha fokus på hva som gjør at man får det bra inni seg. Da kommer selvtilliten av seg selv. Er løsningen da mer selvtillit? Neppe.

 

Vi har tro på selvmedfølelse! 

Selvmedfølelse er en måte å være sin egen bestevenn og det forskes stadig på dette som et bedre alternativ en selvtillit.

Hva om alle hadde en som aksepterer feilene du har gjort, manglene du har og som støtter deg i vanskelige tider? Med selvmedfølelse kan man trene seg opp til at denne personen blir deg selv.Selvmedfølelse er en måte å lære å forholde seg til oss selv på med de feil og mangler vi har i stedet for å prøve å definere oss selv utifra et sett med idealverdier

Hva om hvordan vi ser på oss selv kommer innefra vårt hjerte og ikke basert på evalueringer og vurderinger fra hodet?   I stedet for å fortape seg i tanker om at vi er god eller dårlig så aksepterer vi at vi er begge deler og at vi med dette hele tiden forandrer oss.  De som scorer høyt på selvmedfølelse klarer seg bedre enn de med god selvtillit.  (ref. Ness)

Å lære seg dette er lettere enn man tror men som alt annet krever det trening. Dette er et fokus i våre program.

 

Viljestyrke

Gode gamle «hardt arbeid over tid» vil gi oss bedre selvtillit. Skal man bli god å klatre de største fjellene så må man klatre mange fjell. Øve mye. For å nå verdensmester nivå i fiolin eller andre grener så må man trene ca. 10 000 timer. Det man trener mye på blir man god til og hvor god man vil bli i noe er noe den enkelte må bestemme.  

Viljestyrke skiller seg fra selvtillit ved at viljestyrken er noe som vi vi bruker i gitte situasjoner kanskje spesielt når vi møter motstand. 

Viljestyrke hjelper oss i å holde ut en jobb, fullføre en utdanning, eller skape ting som krever mye arbeid.  Viljestyrke er som en muskel. Den er trenbar. Og en mer hensiktsmessig egenskap å trene opp.

Men å bruke viljestyrken for å gjøre noe som gir oss bedre selvtillit gjør oss ikke mer lykkelig. Hvem definerer hva som er «riktig» å være god i?

I dag skal jenter ha slett hår, være veltrent og høyt utdannet, blogge og ha en Instagram konto med mange følgere. Hvem definerer dette? Kanskje er det foreldregenerasjonen til dagens ungdom som vil at de unge skal være slik. Det finnes sikkert andre forklaringer også. Hva mener du?

 

Menneskelighet og visdom

Kanskje kjenner man noen som er gammel og klok uten at de er så gode i noe? De er bare snille og gode. Det er noe mange blir gode i bare av å ha levd lenge.  

Hvor god er du i å snakke utifra følelsene dine og ikke bare fra tanker du har i hodet og det som er korrekt eller lett å si? Er det en egenskap vi bør jobbe fram?  Det mener vi.

I Noen kulturer vet man ikke hva selvtillit er.  Det å være gode i mange ting er rett og slett ikke verdsatt.  Der er andre ting viktig.

Det er forsket på hvilke 5 dyder eller moralske fordeler som går på tvers av kulter og som har lite med antall likes på Instagram eller venner på Facebook. De er:

Mot, rettferdighet, menneskelighet, måtehold, visdom og transcendens. Ler mer om disse her.

 

Jag mindre etter selvtillit.

Om man er lei selvtillitjaget blant ungdom fokusere på noe annet enn selvtillit.

Ensidig fokus på selvtillit gjør oss hardere, mindre empatisk både mot oss selv og andre.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Er selvtillit veien til god psykisk helse for ungdom?
Forskning viser at høy selvtillit ikke skaper bedre skoleresultater, eller hindrer ungdom fra å drikke, bruke narkotika eller debutere for tidlig seksuelt. (Ref. Baumeister)