Hva innebærer Villmarksterapi

Og hva skaper effekten? 

 

 
 
 

Hva er Villmarksterapi?

Det eksisterer flere ulike aktivitets- og friluftstiltak for mennesker med psykiske plager og atferdsproblemer, spesielt for ungdom, i Skandinavia. Betegnelsen villmarksterapi er et paraplybegrep for flere ulike programmer som tar sikte på å benytte seg av en villmarks setting som et verktøy og en arena i en målrettet terapeutisk prosess. De siste årene har man etablert flere ulike programmer i USA hvor man har forsøkt å integrere friluftsliv med evidensbaserte psykologiske behandlingsprinsipper. Selv om villmarksterapi er brukt opp mot ulike aldersgrupper og segmenter av befolkningen, har den vist seg særlig effektiv for såkalte ”troubled teens”.

Det er vanlig innen villmarksterapi at man inkluderer flere ulike ”diagnosegrupper” innenfor barne-/ungdomssegmentet i samme gruppe. Dette innebærer at man i en og samme gruppe kan ha deltagere som sliter med alt fra sosial angst, reaktiv tilknytningsforstyrrelse, stressreaksjoner fra overgrep/ mishandling. samt såkalte ”verstinger” med alvorlige atferdsvansker og lang historie innen ulike tiltak. Forskingen som er gjort på disse programmene har resultert i en etter hvert betydelig empiri for denne type behandling.

Villmarksterapi innebærer grovt skissert følgende momenter:

-Ungdommer med ulike problemer vurderes individuelt og det utformes en individuell og fleksibel plan med beskrivelse av vansker, forventede utfordringer og både delmål og overordnede mål for behandlingen. Ungdommene settes så sammen i grupper på mellom 3 og 6 stykker. Behandlingen trenger ikke være frivillig, men det søkes løpende å skape en opplevelse av delaktighet i egen rehabilitering.

- Ungdommene møter også en psykolog til en forberedelsessamtale og har opplæring i basisteknikker for å oppholde seg utendørs. Denne fasen er ofte utfordrende for ungdommene, og alt som læres her vil også senere gjennomgås.

-Ungdommene flyttes så ut i villmarken. Om det allerede er etablerte grupper med ledig plass får de plass i disse, om ikke startes en helt ny gruppe.

-Deretter følger 10 til 20 dager i villmarken hvor ungdommene blir løpende fulgt opp av kursede villmarksterapauter. En liten stab med psykolog evt lege, sekretær og logistikkansvarlig er i bakkant og treffer ungdommene både ved planlagte møter og etter behov.

-Foreldre følger et regulert program som i hovedsak kan gjennomføres på hjemstedet med telefonkontakt med terapeut og via brev til ungdommen.

-Det gjøres en individuell vurdering av om ungdommen er klar for å dra hjem, og i så tilfelle gjennomgår ungdommen en kontrollert utfasingsperiode på 2-3 dager.

-Villmarksterapiprogrammer  inneholder  ofte en oppfølgingsdel, med ulike former for etterarbeid, arrangementer for alumini, og telefonkontakt med psykolog.

Effekten

Genererer villmarksterapi en virkelig og varig endring i livene til de ungdommene som deltar? Seriøse villmarksterapi programmer har evaluert arbeidet sitt i flere år og publisert resultatene i anerkjente tidsskrift. Oppsummert  gir disse et tydelig Ja- svar på dette spørsmålet. For å illustrere effekten av slike programmer kan man referere mer inngående til en av de største studiene av villmarksterapi som er publisert de senere årene. Russel (2003, 2004 & 2005) benyttet seg av et utvalg på 858 barn/ungdommer, og deres familier. Utvalget gikk alle i gjennom et anerkjent villmarksterapeutisk program som beskrevet over og ble fulgt i to år etterpå. Resultatene viste en halvering av både psykiske vansker og problematisk atferd. Denne effekten viste seg å være stabil året etter. Resultatene viste videre at svært får hadde liten reduksjon i psykiske vansker og problematisk atferd, men at de fleste hadde moderat eller stor nedgang målt med anerkjente måleinstrumenter for psykiske vansker og atferds problemer hos ungdom. To til tre år etter gjennomførte man strukturerte intervjuer med alle deltagerne i utvalget og fant at 83% falt innen kategorien ”greide seg bedre” og av disse opplevde 58% at de ”greide seg bra  eller veldig bra”. De resterende 17% falt innen kategorien ”har det fremdeles vanskelig”. 81% av utvalget opplevde behandlingen som effektiv/virksom og de resterende var delt mellom en opplevelse av behandlingen som ikke effektiv, eller delvis effektiv.

Dette er imponerende resultater og viser hvordan villmarksterapi i en økende mengde publikasjoner framstår som en av de mest virksomme behandlingsmetodene man har for å hjelpe ungdom med psykiske vansker og problematferd.

 

Hva skaper effekten? De virksomme faktorer som er spesielle for villmarksterapi.

Det er flere momenter ved villmarksterapi som gjør at denne metoden skiller seg fra en del andre tilnærminger til å jobbe med ungdom med store vansker.

- Direkte konsekvenser

I villmarken blir konsekvensen av egne valg og handlinger mye tydeligere. Om et barn velger å ikke følge påkledningsinstruksjoner vil det eksempelvis bli kaldt og vått. Det lærer seg således både en økt indre ”lokus av kontroll”, samtidig som det lærer verdien av de leksjonene gruppelederne kan tilby. Det er bare et av mange eksempler på hvordan omgivelsene i en friluftssetting i seg selv hele tiden lærer deltagerne konsekvenstenkning, selvstendighet og ansvar for egen velferd.

-Gjensidig avhengighet

I en gruppe som skal fungere sammen i naturen er man gjensidig avhengig av hverandre. Det er ikke et alternativ og ikke delta i gruppen. Hvis man ikke deltar i gruppeoppgavene vil hele gruppen og ungdommen selv lide under dette. Eksempelvis kommer teltet raskest opp om alle bidrar, og hvis noen sluntrer unna ser alle dette. De naturlige gruppeprosessene gjør det vanskelig å i lengden ikke prøve å bidra til at gruppen fungerer.

-Borte fra miljøet hvor problemene oppstod

Det vil nesten alltid finnes både utløsende og opprettholdende faktorer i hjemmemiljøet til ungdommene, noe som forvansker en positiv endring. Familiesystemet er en sentral faktor i forståelsen av problematferd hos ungdommer. Vanskene ungdommen har er ofte et identifisert utrykk for et problematisk familiesystem. Dette fenomenet refereres gjerne til som ”den identifiserte pasienten”, og er godt dokumentert i litteraturen. I tillegg er det flere andre mer perifere systemer som spiller inn, slik som skole og vennemiljø. Ved at ungdommene tas ut av disse systemene vil det bli lettere å skape de ønskede endringene.

-Lite kjente omgivelser fører til at gamle maladaptive strategier ikke lengre fører fram

For en del av ungdommene vil det man normalt betrakter som utrygge omgivelser og dårlige relasjoner være det trygge og kjente. Dette er forhold som ungdommen har lært seg mestre. Det man normalt vil se på som sunne relasjoner og trygge betingelser blir derfor utrygt og ukjent og dette kan ofte føre til at man opplever aktiv motstand fra ungdommen når man prøver å introdusere slike elementer. Man kan betrakte motstanden som en form for forsvar mot det som er utrygt, ukjent og derfor angstvekkende. Både hjemme og i en vanlig institusjonssetting vil ungdommen ofte prøve å gjenskape kjente scenario for å komme seg på ”hjemmebane”. En ungdom kan benytte seg av ulike hjelpemidler i tillegg til interpersonlige strategier for å skape noe kjent, og dette kan gjøre det vanskeligere å komme forbi motstanden. I en villmarkssetting er det liten tilgang på vanlige ”rekvisita” som mobil, sminke, og facebook. Alle menneskene ungdommene forholder seg til responderer heller ikke på den måten de gjerne er vant med (kjefting, unnvikelse eller ettergivenhet). Videre er det såpass mye nytt og utfordrende å forholde seg til at man får lite overskudd til å mobilisere et sterkt forsvar.

-Avhengig av å utvikle gode kommunikasjonsferdigheter for å fungere

Mennesket har som art overlevd ved å mestre de betingelsene som villmarken setter. Et kjennemerke ved mennesket er da også evnen til å ha en avansert kommunikasjon med hverandre. Det er derfor ikke overraskende at en villmarksterapeutisk setting nesten automatisk tvinger fram en bratt læringskurve i ungdommenes kommunikasjonsferdigheter. Ungdommer med atferdsvansker har ofte vansker med å formidle egne grenser og behov på en adekvat måte. Videre kan kommunikasjonen deres være preget av overdreven aggressivitet eller passivitet, eksempelvis mye banning og kjefting eller mye bruk av utsagn som ”jeg vet ikke”, ”jeg bryr meg ikke” eller ”samme for meg”. Ingen av disse kommunikasjonstypene vil hjelpe ungdommen i en villmarkssetting hvor en tydelig og autentisk dialog er avgjørende for å få ting til å fungere for dem.

-Spennende og meningsfylte dager preget av mestringsopplevelser

I en villmarksterapi har hver dag en mening. Dette betyr ikke at alle dagene inneholder fart og spenning, men hver dag har en agenda som må gjennomføres for at livet i skogen skal kunne opprettholdes. For eksempel må ved sankes og vann hentes, vask og stell av utstyr og personlig hygiene er tiltak som tar tid i naturen, og som gir en umiddelbar belønning for strevet. Videre vil dagene ofte inneholde utflukter som gåturer, kanopadling, toppturer og forflytninger som bidrar til mestringsfølelse, økt styrke og kondisjon, og tilfredsstillelse over å ha flyttet personlige grenser. I blant vil det også være rene mestringsøvelser som blant annet rappellering, padling i tømmerrenner, isredning/elveredning og lignende. Dette er momenter som har flere funksjoner, blant annet er de egnet til å skape motivasjon, mestringsfølelse og støttende samhold i gruppa.

-Trygge, validerende og tillitspregede relasjoner

Alle voksenpersoner som møter ungdommen skal være samkjørt for å treffe ungdommen på en god og forutsigbar måte. Kjennetegn som skal være gjennomgående for måten ungdommen blir møtt på er trygghet, validering og tillit. Villmarksterapautene vil gjennomgå kursing for å kjenne igjen egne responsmønster slik at de kan opprettholde en jevn væremåte på tross av vanskelig atferd fra ungdommen. Igjennom dette opplever ungdommen et korrektiv til det de er kjent med, og dette kan både skape positive relasjonsopplevelser og skape grunnlag for modellæring. Vanskelig atferd blir ikke møtt med sinne eller unnvikelse men en varm og empatisk men myndig og bestemt holdning fra alt personell. Disse vil få kontinuerlig veiledning av psykolog/fagansvarlig.

-Løpende familiearbeid

Når barnet ikke er til stede er det mulig å forberede familie på å møte barnet annerledes. Familien får rom for å endre egen atferd og samtidig muligheten til å se at barnet deres kan opptre annerledes når det foreligger andre betingelser. Foreldrene blir involvert i prosessen og forberedes på å ta ansvar for ungen sin igjen. Programmet innebærer en økende og kontrollert kontakt mellom ungdom og foresatte, som får en gradvis tilbakeføring av en mer funksjonell omsorg.

-Danner grunnlag for en prososial og sunn interesse

Igjennom villmarksterapiprogrammet får ungdommen muligheten til å lære å fungere avansert i naturen. Dette danner grunnlaget for noe som kan bli en livslang fritidsinteresse, og dermed kan virke som et positivt og oppbyggende element i det senere livet til ungdommen.

-Samarbeid med førstelinje og skole

Det vil være ønskelig at fastlege er informert og kan være en oppfølgende instans etter hjemsendelse. Videre vil det være en kommunikasjon med skole for å finne måter å ivareta ungdommenes utdannelsesløp på. Det vil likevel være vanskelig å følge en normal skoleprogresjon mens man deltar på et villmarksterapiprogram. Ofte vil vanskene ungdommene har gjøre at de står i fare for å falle ut av skolen, eller allerede har falt ut, slik at det å prioritere deltagelse på et villmarksterapiprogram kan være en god prioritering i forhold til utdanningsløpet totalt sett.

 

Modellen vår

Vår versjon av villmarksterapi baserer seg på modellene til nevnte Davis-Berman og Berman (1994) og Crisp (1997). De nevnte villmarksterapeutiske prinsippene som er gjennomgått i denne artikkelen vil danne basis for programmet. Man kan dele programmet vårt inn i fire hovedelementer som utgjør de sentrale virksomme faktorene. Hensikten med å dele det opp er å tydeliggjøre innholdet i programmet, men alle disse delene virker inn i hverandre og har en større effekt samlet enn hver for seg:

1. Villmarksopplevelser

Dette momentet innbefatter det å lære om naturen og hvordan man skal klare seg i den. Videre de rene naturopplevelsene ungdommene får, og mestringselementer som legges inn.

2.Fysisk aktivitet

Dette momentet er forankret i den kontinuerlige fysiske utfordringen det er å bo utendørs i 30 – 50 dager med mange forflytninger, mestrings øvelser og jobbing for å skaffe ved og vann.

3. Gruppeterapeutiske prosesser

Disse utgjøres av den kontinuerlige og styrte gruppeprosessen som foregår både mellom den enkelte ungdommen og de andre ungdommene i gruppen, og mellom ungdommene og Villmarksterapautene.

4. Individualterapeutisk prosess

Det er en løpende kontakt mellom hver deltagende ungdom og en psykolog under hele programmet. I denne kontakten jobber psykologen både ut i fra en individuell kasuistikk som blir formulert tidlig i kontakten og revidert i forhold til tilbakemeldingene fra villmarksterapeutene om ungdommens atferd og funger i det daglige.

 

Kostnader

Et villmarksterapi program vil ha en del kostnader forbundet med seg. Man trenger en del materiell som ungdommene og personell skal benytte seg av, transportmidler, noe lokaler i perioder, mat og ikke minst lønnskostnader. Om man sammenlikner seg med utgiften det offentlige kan forventes å ha med en ungdom som potensielt blir gående som trygdemottager i mange år blir kostnaden forsvinnende liten. Også i sammenlikning med tradisjonelle behandlingstilbud kommer villmarksterapi godt ut. Per døgn er det tilsvarende eller lavere kostnader enn ved å ha ungdommen inneliggende på en institusjon, og ut ifra forskingslitteraturen forventer man en langt større og raskere effekt av deltagelse i et villmarksterapiprogram. Poliklinisk virksomhet er betraktelig rimeligere enn både institusjon og villmarksterapiprogrammer, og det alternativet prøves da også gjerne først. Det er dog en relativt stor gruppe hvor man ikke kommer noen vei med dette tiltak, eller hvor ungdommen blir nødt til å gå i behandling over flere år for å komme noen vei. Et mer omfattende tiltak som gir raskere effekt vil derfor kunne spare ungdommen for mye lidelse og mulig forstyrrelse i skolegang. Det kan også være at kostnadsforskjellen ikke blir stor om man sammenlikner med flere års poliklinisk kontakt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
Hvorfor velge Norsk Mestring's Villmarksterapi?
Forskning og vi som jobber med dette vet at mange kan oppleve den endringen de søker med oss på langt kortere tid enn i andre tiltak og opplegg.