Samisk og urfolksfilosofi.

Studier blant annet fra USA viser at et Urbefokningsperspektiv i villmarksterapi er ett av mange ikke-terapeutiske verktøy som kan gi uventet drahjelp for deltageren, det kan være enkle ritualer som får deltagerne til å åpne opp lettere,til overgangsriter som medfører endring i selvopplevd status av den enkelte deltager.

I våre villmarksterapi-program har vi hentet kunnskap fra den samiske kulturen hva angår kreativitet, holdninger til naturen og hvordan man ser på naturen som fenomen.

Samene har en annen måte å se på naturen enn mange andre. I gammel samisk myologi og religion tror man at alt er besjelet. Man snakker ikke om «naturen» som en stor ting men behandler enhver ting i naturen som spesiell, som om hver stein og hvert tre er et eget fenomen som er besjelet med ånd og liv. 

Den gamle samiske kulturen er og knyttet til mystikk og har alltid hatt en åpen innstilling til spørsmålene som tro, overtro, meningen med livet og om det finnes mer mellom himmel og jord enn vi vet.

I pakt med naturen og på dens premisser har man også en annen måte å oppdra barna på som også kan være nyttige for andre å lære noe om.

Felles for alle urfolk er nærhet til naturen og åndelighet. I det samiske står også familien sterkt.

I dagens teknologiske samfunn kan mange ha godt av pusterommet en slik tilnærming til livet gir»