Hva er skam?

Skam er den indre følelsen av å «ikke være ønsket» eller finne sin plass.  Følelsen av å være verdiløs. 

Overbevist om at man er et dårlig menneske. Umulig å elske. Skam gir også følelsen av at det er ingenting man kan gjøre for å bli kvitt den stikkende og ulmende følelsen. Det føles som om det er ingenting man kan gjøre med den og for å takle den må man bare holde ut, overse den, se på den som noe «bra», fornekte eller fortrenge den.

For å unngå dens kvalmende nærvær finner man på mange forskjellige mestringsstrategier. Noen går så langt at man avslutter forhold, jobb, skole og andre relasjoner. Skam er en snikende følelse som forgifter sjelen, hjertet og hele personen.

Ofte har skam grobunn i barndom, med oppvekst i familier der foreldre har gjort sitt beste men påført ungene skam. Skam går ofte i arv og blir overført fra generasjon til generasjon.  Familier der barn blir oversett, kontrollert, misbrukt psykisk og fysisk eller «fanget i familien» er typiske. Alle familier kan ha elementer av dette.

Ungdom og skam.

Skam er ofte vanskelig å oppdage som et konkret problem hos ungdom. Mange som sliter med dette opplever depresjon og angst, prøver å behandle dette uten at man selv føler det er det som er problemet.

Hvordan kan man jobbe for at denne smerten skal forsvinne eller bli mindre ødeleggende?

Stikkordet er selvmedfølelse. Det å hjelpe andre viser seg å ha en veldig positiv effekt på psykisk helse og det å ha selvmedfølelse viser seg å være  effektiv i å bli kvitt skam. (ref. «self-compassion, Dr Kristin Ness) 

Familiesystem som produserer skam.  

1.  De som blir oversett

Foreldre er ofte opptatt med andre ting og når barna forteller noe er det vanskelig å vite når foreldrene har tid å høre og ikke. Ofte er forelderen syk og har nok med seg selv eller er opptatt av trening og karriere. Det å prøve å si noe og ikke bli hørt eller med liten respons er veldig ødeleggende. Ungdommen vil heller krangle enn å bli oversett. Det å bli oversett overbeviser barnet om at «det er meg det er noe galt med» og uten forståelse av at det er miljøet rundt det er noe feil med så lever man med sitt manus om at «jeg er lite verd» og «har ingen rett til å ta plass og eksistere»

 

2. Den kontrollerende familien

I denne familien gjør man alt på en spesiell måte og avvik fra reglene er ikke tolerert.

«du får ikke snakke med noen før du har gjort leksene»

Foreldrene vet hva som er best for barna og utfører ideer deretter. Hva barna vil selv er aldri et tema noe som ofte medfører katastrofale konsekvenser.  «jeg kan ikke leve som jeg selv vil og jeg kan ikke gi foreldrene mine det de vil ha»

 

3.Den symbiotiske og «fangede» familien ( The enmeshed family)

I denne familien har man få personlige grenser og det er vanskelig å skille mellom familiemedlemmers og egne følelser. Når mor er lei seg er barna lei seg og barna har ofte en følelse av å ha ansvar for de voksnes lykke og velvære. Ungdommer fra slike familier sliter ofte med en føles av «hvem er jeg» og kan da få vansker når man trer ut i verden. Man deler alle «sorger og gleder» og «sånn er vi i vår famille» på godt og vondt er ofte uttalt. Ens personlige kraft forsvinner ofte i en slik famille. Det man deler det deler man. Også skam.

4. Overgrepsfamilien.

Det kan være psykisk, fysisk eller seksuelt, direkte eller indirekte. Denne familien er ofte den største skam-makeren der medlemmet føler seg helt verdiløs som menneske. Straff og «de store mot de små» er vanlig.  Alt fra små kommentarer som er med på å opprettholde maktbalansen til virkelige overgrep. Ofte vet de andre familiemedlemmene om det.

      

Skammen får en til å føle seg svak med liten mulighet til å oppnå god selvtillit.  

 

Hvordan reparere skam?

Det er en flerfaset prosess der man må forstå at skammen er noe som er påført av andre og at dette kan man faktisk man gjøre noe med. Ved å møte den. Ansikt til ansikt. Det er tross alt ikke en feil med deg eller en demon som sitter fast, men heller smertefulle minner og erfaringer som man uforskyldt har fått med seg. Det er mange som skammer seg og å skamme seg for at man har skam fører ingen vei.